1En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. 2Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, 3forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! 4Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, 5dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, 6så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela. 7Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. 8Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! 9Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! 10La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. 11Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. 12Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. 13Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig 14og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. 15Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. 16En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. 17Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.