1Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David. 2Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! 3Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, 4og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? 5Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! 6For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? 7Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. 8Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld. 9Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, 10Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.