1Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. 2Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke! 3Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg. 4Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar. 5Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg. 6Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg. 7I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro. 8Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid. 9Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom. 10Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter. 11Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden. 12Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer. 13Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol. 14Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol. 15Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim. 16Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase. 17Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn. 18Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke. 19Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad. 20Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg. 21Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender. 22For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud. 23For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg. 24Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd. 25Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo. 26Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande, 27mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang. 28For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned. 29For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart. 30For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar. 31Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom. 32For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud? 33Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande, 34som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder, 35som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen. 36Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor. 37Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje. 38Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim. 39Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter. 40Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg. 41Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut. 42Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje. 43Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut. 44Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg. 45Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg. 46Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger. 47Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser, 48den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg, 49som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg. 50Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn. Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.