1Medan dei var i Silo i Kana’ans-landet, gjekk ættefederne åt levitarne gjekk fram for Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og ættefederne åt Israels-sønerne, 2og tala soleis til deim: «Moses kom med det bodet frå Herren at me skulde få byar til å bu i, med bumark ikring åt feet vårt.» 3Og Israels-sønerne gjorde som Herren hadde sagt, og gav levitarne av sitt eige land dei byarne me snart skal nemna, med bumarki som låg ikring. 4Då dei no drog strå, fall den fyrste luten på Kahats-sønerne; dei levitarne som var ætta frå Aron, øvstepresten, fekk trettan byar hjå Juda-ætti og Simeons-ætti og Benjamins-ætti, 5og dei andre Kahats-sønerne fekk for sin lut ti byar hjå Efraims ættgreiner og Dans-ætti og den eine helvti av Manasse-ætti. 6Gersons-sønerne fekk for sin lut trettan byar hjå Issakars ættgreiner og Assers-ætti og Naftali-ætti og den helvti av Manasse-ætti som var i Basan. 7Merari-borni og ættgreinerne deira fekk tolv byar hjå Rubens-ætti og Gads-ætti og Sebulons-ætti. 8Desse byarne, med bumarki som høyrde til, gav Israels-sønerne åt levitarne, soleis som Moses hadde sagt dei frå Herren, og let dei draga strå um deim. 9I Judafylket og Simeonsfylket gav dei frå seg dei byarne som me no skal nemna ein for ein: 10det var Arons-sønerne av Levi-ætti, Kahat-greini, som fekk dei; for deim fall den fyrste luten på. 11Dei gav deim den byen på Judafjellet som heitte etter Arba, ættefaren åt anakitarne, og som me no kallar Hebron, med bumarki som låg rundt ikring; 12men åkerlandet og gardarne som høyrde til byen, gav dei Kaleb Jefunneson til odel og eiga. 13Dei som var ætta frå Aron, øvstepresten, fekk i desse tvo fylki både Hebron, som var fristad for dråpsmenner, og Libna 14og Jattir og Estemoa 15og Holon og Debir 16og Ajin og Jutta og Bet-Semes, ni byar, med bumarki som høyrde til, 17og i Benjaminsfylket Gibeon og Geba 18og Anatot og Almon, fire byar, med bumarki som høyrde til. 19Soleis fekk Arons-sønerne, prestarne, i alt trettan byar med bumark attåt. 20No skal me nemna dei byarne som fall på dei andre Kahats-sønerne, dei levitiske Kahats-ætterne: Dei fekk i Efraimsfylket 21Sikem, som var fristad for dråpsmenner, på Efraimsfjellet, og Gezer 22og Kibsajim og Bet-Horon, fire byar, med bumarki som høyrde til, 23og i Dansfylket Elteke og Gibbeton 24og Ajjalon og Gat-Rimmon, fire byar, med bumarki som høyrde til, 25og i det eine halve Manassefylket Ta’anak og Gat-Rimmon, tvo byar, med bumarki som høyrde til. 26Det var i alt ti byar med bumark attåt som dei hine greinerne av Kahats-ætti fekk. 27Levitarne av Gersons-greini fekk i det andre halve Manassefylket Golan i Basan, ein av fristaderne for dråpsmenner, og Be’estera, tvo byar, med bumarki som høyrde til, 28og i Issakarsfylket Kisjon og Daberat, 29Jarmut og En-Gannim, fire byar, med bumarki som høyrde til, 30og i Assersfylket Misal og Abdon 31og Helkat og Rehob, fire byar, med bumarki som høyrde til, 32og i Naftalifylket Kedes i Galilæa, ein av fristaderne for dråpsmenner, og Hammot-Dor og Kartan, tri byar, med bumarki som høyrde til. 33Soleis fekk gersonitarne og ættgreinerne deira i alt trettan byar med bumark attåt. 34Dei som var att av levitarne, Merari-sønerne og ættgreinerne deira, fekk i Sebulonsfylket Jokneam og Karta 35og Dimna og Nahalal, fire byar, med bumarki som høyrde til, 36og i Rubensfylket Beser og Jahsa, 37Kedemot og Mefa’at, fire byar, med bumarki som høyrde til, 38og i Gadsfylket Ramot i Gilead, ein av fristaderne for dråpsmenner, og Mahanajim 39og Hesbon og Jaser, fire byar, med bumarki som høyrde til. 40Det var i alt tolv byar som fall på dei siste Levi-ætterne, Merari-sønerne og ættgreinerne deira. 41Alt i alt fekk levitarne i odelslandet åt Israels-sønerne åtte og fyrti byar, med bumark attåt. 42Desse byarne hadde kvar si bumark ikring seg; so var det med deim alle. 43Soleis gav Herren Israel heile det landet som han hadde lova at han vilde gjeva federne deira, og dei eigna det til seg og vart buande der. 44Og Herren let deim hava fred på alle leder, heiltupp soleis som han hadde lova federne deira. Ingen av alle uvenerne deira kunde standa seg imot deim; Herren gav alle fiendar i deira hender. 45Ikkje eit einaste av alle dei gode ordi Herren hadde tala til Israels hus, vart um inkje; alt saman gjekk fram.