1Høisangen av Salomo. 2Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin. 3Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig. 4Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig. 5Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. 6Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet. 7Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder? 8Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter! 9Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne! 10Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene. 11Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på. 12Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft. 13Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster. 14Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder. 15Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer. 16Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt. 17Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.