1En læresalme av Etan, esrahitten. 2Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. 3For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet. 4Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener: 5Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela. 6Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling. 7For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner, 8en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham? 9Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig. 10Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig. 11Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. 12Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem; 13nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn. 14Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd. 15Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn. 16Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. 17I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet. 18For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn. 19For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge. 20Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. 21Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. 22Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke. 23Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham. 24Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham. 25Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies. 26Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene. 27Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. 28Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden. 29Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham. 30Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager. 31Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud, 32dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, 33da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager. 34Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; 35jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber. 36Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: 37Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. 38Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela. 39Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede. 40Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet. 41Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus. 42Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer. 43Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender. 44Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden. 45Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet. 46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela. 47Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? 48Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! 49Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela. 50Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet? 51Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød, 52at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.