1En salme av David, da han var i Juda ørken. 2Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann. 3Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet. 4For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig. 5Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender. 6Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig. 7Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene. 8For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. 9Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe. 10Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp. 11De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever. Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.