1Til sangmesteren; efter Sjusjan edut; en gyllen sang av David til å læres, 2da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. 3Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen! 4Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler! 5Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet. 6Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela. 7Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss! 8Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 9Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland! 11Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 12Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.