1Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. 2Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. 3Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot. 4På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig. 5Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig? 6Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde. 7De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet. 8Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud! 9Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok? 10Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig. 11Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet. 12Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig? 13På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.