1Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. 2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. 3Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig. 4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem. 5Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! 6Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss. 7For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke, 8men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme. 9Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela. 10Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer. 11Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte. 12Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene. 13Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit. 14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. 15Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene. 16Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt, 17når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige. 18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt. 19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, 20så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. 21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud, 22skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. 23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. 24Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid! 25Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel? 26For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!