1Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. 2Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. 3For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham. 4Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt. 5Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke. 6Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. 7Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! 8Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. 9De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. 10For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. 11La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet. 12La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.