1En sang, en salme av David. 2Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære. 3Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. 4Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene. 5For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet. 6Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden! 7Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss! 8Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 9Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg. 11Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 12Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 13Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.