1Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, 2og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. 3Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? 4Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie! 5Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie! 6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder. 7Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder! 8For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op. 9Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød, 10eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk? 11Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham! 12Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene. 13Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. 15Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! 16Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? 17Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. 18Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. 19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. 21Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? 23Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! 24Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; 25og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. 26Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; 27og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort! 28Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære; 29for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.