1Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. 2Men fem av dem var dårlige og fem kloke; 3de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig; 4men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. 5Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov. 6Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! 7Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. 8Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. 9Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv! 10Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket. 11Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss! 12Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. 13Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen. 14For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom, 15og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands. 16Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til. 17Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til. 18Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. 19Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem. 20Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til. 21Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede! 22Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til. 23Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede! 24Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde; 25derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt. 26Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde! 27derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter! 29For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har. 30Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 31Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 32Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene, 33og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre. 34Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt! 35For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig; 36jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig. 37Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke? 38Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig? 39Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig? 40Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig. 41Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! 42For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke; 43jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig. 44Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke? 45Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig. 46Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.