1Efra'im har omringet mig med løgn, og Israels hus med svik; og Juda er ennu gjenstridig mot Gud, mot den trofaste Hellige. 2Efra'im higer efter vind, han jager efter østenvær; hele dagen dynger han op løgn og ødeleggelse; de inngår pakt med Assur, de fører olje til Egypten. 3Herren har trette med Juda, og han skal hjemsøke Jakob for hans ferds skyld, betale ham efter hans gjerninger. 4I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud. 5Han kjempet med engelen og vant; han gråt og bad ham om nåde; i Betel møtte han ham, og der talte han med oss. 6Og Herren, hærskarenes Gud - Herren er det navn han skal kalles med. 7Og du - til din Gud skal du vende om; hold fast ved miskunnhet og rett, og bi stadig på din Gud! 8I Kana'ans hånd er det falsk vekt; å gjøre urett er hans lyst. 9Og Efra'im sier: Ja, jeg er blitt rik, har vunnet mig gods; men i alt mitt strev skal ingen kunne finne nogen urett - nogen synd. 10Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land; jeg vil ennu la dig bo i telt likesom i høitidsdagene. 11Jeg har talt til profetene, og jeg har latt dem se syner i mengde, og gjennem profetene har jeg talt i lignelser. 12Er Gilead fullt av misgjerninger, så skal de også bli rent til intet; har de ofret okser i Gilgal, så skal og deres altere bli som stenrøser langsmed markens furer. 13Jakob flyktet til Arams land, Israel tjente for å vinne en hustru - for å vinne en hustru voktet han får. 14Men ved en profet førte Herren Israel op fra Egypten, og ved en profet voktet han det. Efra'im har vakt bitter harme; derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans hån skal han gjengjelde ham.