1Thi Himmeriges Rige lignes ved en Huusbonde, som udgik tidlig om Morgenen, at leie Arbeidere til sin Viingaard. 2Men der han blev eens med Arbeiderne om en Penning om Dagen, sendte han dem i sin Viingaard. 3Og han gik ud ved den tredie Time, og saae Andre staae ledige paa Torvet, 4og han sagde til dem: gaaer I og hen i Viingaarden, og jeg vil give Eder, hvad som ret er. Men de gik hen. 5Han gik atter ud ved den sjette og niende Time, og gjorde ligesaa. 6Men ved den ellevte Time gik han ud, og fandt Andre staae ledige, og sagde til dem: hvi staae I her den ganske Dag ledige? 7De sagde til ham: fordi Ingen leiede os. Han sagde til dem: gaaer I ogsaa hen i Viingaarden, og hvad som ret er, skulle I faae. 8Men der det blev Aften, siger Viingaardens Herre til sin Foged: kald Arbeiderne, og giv dem Lønnen, og begynd fra de Sidste til de Første. 9Og de kom, som vare leiede ved den ellevte Time og fik hver en Penning. 10Men der de Første kom, meente de, at de skulde faae mere; og de fik og hver en Penning. 11Men der de fik den, knurrede de imod Huusbonden og sagde: 12disse Sidste have ikkun arbeidet een Time, og du haver gjort dem lige med os, som have baaret Dagens Byrde og Hede. 13Men han svarede og sagde til een af dem: Ven! jeg gjør dig ikke Uret; er du ikke bleven eens med mig om en Penning? 14Tag Dit, og gak hen. Men jeg vil give denne Sidste ligesom dig. 15Eller haver jeg ikke Magt til at gjøre med Mit, hvad jeg vil? eller er dit Øie ondt, fordi jeg er god? 16Saaledes skulle de Sidste blive de Første, og de Første de Sidste; thi Mange ere kaldede, men Faa ere udvalgte. 17 Og Jesus drog op til Jerusalem, og tog de tolv Disciple tilside paa Veien, og sagde til dem: 18see, vi reise op til Jerusalem, og Menneskens Søn skal overantvordes de Ypperstepræster og Skriftkloge; og de skulle fordømme ham til Døden, 19og overantvorde Hedningerne ham og bespotte og hudstryge og korsfæste; og paa den tredie Dag skal han opstaae. 20 Da gik Zebedæus’ Sønners Moder til ham med sine Sønner, faldt ned for ham og bad ham om Noget. 21Men han sagde til hende: hvad vil du? Hun sagde til ham: siig, at disse mine to Sønner skulle sidde i dit Rige, den ene ved din høire, den anden ved din venstre Side. 22Men Jesus svarede og sagde: I vide ikke, hvad I bede. Kunne I drikke den Kalk, som jeg skal drikke, og døbes med den Daab, som jeg skal døbes med? De sige til ham: vi kunne. 23Og han sagde til dem: min Kalk skulle I vel drikke og med den Daab, som jeg døbes med, skulle I døbes; men at sidde ved min høire og ved min venstre Side, hører ikke mig til at give Nogen, uden dem, som det er beredt af min Fader. 24Og der de Ti det hørte, bleve de vrede paa de to Brødre. 25Men Jesus kaldte dem til sig og sagde: I vide, at Folkenes Fyrster herske over dem, og de Store bruge Myndighed over dem. 26Men saa skal det ikke være iblandt Eder; men hvo som vil være stor iblandt Eder, han være Eders Tjener; 27og hvo som vil være den Ypperste iblandt Eder, han være Eder underdanig. 28Ligesom Menneskens Søn ikke er kommen at lade sig tjene, men at tjene og at give sit Liv til en Gjenløsning for Mange. 29 Og der de gik ud fra Jericho, fulgte ham meget Folk. 30Og see, to Blinde sadde ved Veien, og der de hørte, at Jesus gik forbi, raabte de og sagde: Herre, Davids Søn, forbarme dig over os. 31Men Folket truede dem, at de skulde tie; men de raabte mere og sagde: Herre, Davids Søn, forbarme dig over os! 32Og Jesus stod stille og kaldte ad dem og sagde: hvad ville I, at jeg skal gjøre Eder? 33De sagde til ham: Herre! at vore Øine maatte oplades. 34Men Jesus ynkedes inderligen, og rørte ved deres Øine. Og strax bleve deres Øine seende, og de fulgte ham.